Lulzim Kalaj
DERI KUR DO TE KETE JETE??!!!
Kur nuk fshihet loti i nje femije
Por, ai rrjedhen behet dete'
Kur njerezimi ngjan me hije
Dije pra nuk ka me jete...
Kur nuk mbetet me natyre
S'kendon zogu krahelehte
kur z'bzeqesh asnje fytyre
Dije pra nuk ka me jete...
Kur njeriu ngjan me kafshe
E s'ka lule per nje blete'
Kur injoranti behet pashe'
Dije pra nuk ka me jete....
Kur poetit shpirti si flet
E nuk hedh nje varg ne flete
Kur dashurise i thua: hesht
Dije pra nuk ka me jete....
Pyes vetveten me te vertete..
Deri kur do te kete jete??????!!!!!!!!!!!
S'KA NE BOTE SI FEMREN KORCARE....
Do shkruaj pak vargje Korcare per ty
Me deshire e malle vargje te thuri
Per ato buze, ..per ata sy
Si rreze drite te shkelqen nuri
Ti qe ben te me ndricoje nata
Sa fort ne ty jam dashuruar
Per ty me mijera serenata
Nuk mjaftojne per ti kushtuar
Sa do qe jeta te kete dallge
Sa do ne shpirte t'jem i trazuar
Kur del perpara ti moj kocarke
Qesh shpirti im i dashuruar
Me kot te te shkruaj une poezi
Pse te thur vargje kot se koti?
Se ti korcare je mbrekulli
Qe te ka krijuar, vete zoti...!!
Duke peshperitur ,rri ne dritare;
S'ka ne bote si femren korcare......
SHPIRTI IM...JO NUK VDES...
Ne labirinthet e jetes pa fund
Shpirti im i ngritur peshe''
Here piedestal,here marre fund
Here qan ..., here qeshe''
Ne vorbullen e kohes se venitur
Shpirti im komplet transformuar
Here i ngopur ,here i uritur
Sa i lumtur,po aq i lenduar
Ne kaosin e botes se trazuar
Shpirti im nje plage e pa thare
Kerkon per ilac te bekuar
Si bleta qe mbledhen nektare
PERSE?????????????
Mbrekullia u zhduk ,iku bashke me eren,
shkoi atje larg ,ku nuk kapet dot.
U fshi bukuria,lulja humbi pranveren,
ne vend te aromes,percjellen lot.
U mbulua qielli me re te zeza,
e festat vijne ,te hidhura,te vajshme,
U humb stolia,bosh tryeza........
rreth saj ngrysur, krijesa te pafajshme
dhimbja deperton shpirtin tim,
nga gjoksi del me zjarr ofshame..
Denuar padrejtesisht,i pashpetim,
ca sy drejt qiellit ,te kerkojne prane.
Ca lutje te bera me kot kuturu...
drejtohen per ty diku ...atje...
perse ?perse? perse keshtu....
pergjigje s'ka asnje "perse"
DERI SA TE GJEJME QIELLIN TONE....
Deri sa te gjejme qiellin tone
Lerme te shkrihem ne trupin tend
Puthjet jo te mos ndalojne
Dashuri platonike vend e pa vend
Deri sa te gjejme qiellin tone
Lerme te digjem ne zjarrin prush
Aty te mbetem pergjithmone
Mos te me gjeje me askush
Deri sa te gjejme qiellin tone
Si engjej te ngjitemi ne parajse
Zeri i shpirtit pastaj te ushtojne
O zot sa fort qenkemi dashte...
E une te therras pastaj me jehone
EJA E DASHUR NE QIELLIN TONE
PO VYSHKET LULJA .....
Po vyshket lulja per dite o mjeran
Dalengadale po i humbet aroma
Po thahet e dheu me nuk e mban
Cka na i freskon me' zemrat tona?!
Po vyshket e sporet po ja merr era
Larg po i con ,larg ne mergim
Po mbetet vendi vec shkurre, ferra
Tek- tuk ndonje bime e pa prodhim
Po vyshket lulja ,krejt po vyshket
Po thahet e shkreta lulebore
Porsi hekuri qe vec se ndryshket
E mbushet vendi vec me skorie
Po mendo njehere o njeriu i zotit
Ujite lulen..... e nxirre ne drite
Mos e vadit me kokrren e lotit
Nga loti merr vec helm,vec kripe........
SONTE....
Sonte do te te enderroj
Ashtu hyjnore sic te kam ne mendje
Cdo pjese tenden te shijoj
Me epsh,me pathos e me endje
Sonte do jem nje me ty
Nje trup i vetem i persosur
Aspak mos te mbyllim sy
Nata jo ..mos te kete te sosur
Sonte shume e dua terrin
As hene ,as yll te mos ndricoi
Merre parajsen ,jepma ferrin
Vec se kjo nate te mos mbaroi
Eh...e kush nuk do deshironte...
Nje nate te tille si nata sonte.....
Kur nuk fshihet loti i nje femije
Por, ai rrjedhen behet dete'
Kur njerezimi ngjan me hije
Dije pra nuk ka me jete...
Kur nuk mbetet me natyre
S'kendon zogu krahelehte
kur z'bzeqesh asnje fytyre
Dije pra nuk ka me jete...
Kur njeriu ngjan me kafshe
E s'ka lule per nje blete'
Kur injoranti behet pashe'
Dije pra nuk ka me jete....
Kur poetit shpirti si flet
E nuk hedh nje varg ne flete
Kur dashurise i thua: hesht
Dije pra nuk ka me jete....
Pyes vetveten me te vertete..
Deri kur do te kete jete??????!!!!!!!!!!!
S'KA NE BOTE SI FEMREN KORCARE....
Do shkruaj pak vargje Korcare per ty
Me deshire e malle vargje te thuri
Per ato buze, ..per ata sy
Si rreze drite te shkelqen nuri
Ti qe ben te me ndricoje nata
Sa fort ne ty jam dashuruar
Per ty me mijera serenata
Nuk mjaftojne per ti kushtuar
Sa do qe jeta te kete dallge
Sa do ne shpirte t'jem i trazuar
Kur del perpara ti moj kocarke
Qesh shpirti im i dashuruar
Me kot te te shkruaj une poezi
Pse te thur vargje kot se koti?
Se ti korcare je mbrekulli
Qe te ka krijuar, vete zoti...!!
Duke peshperitur ,rri ne dritare;
S'ka ne bote si femren korcare......
SHPIRTI IM...JO NUK VDES...
Ne labirinthet e jetes pa fund
Shpirti im i ngritur peshe''
Here piedestal,here marre fund
Here qan ..., here qeshe''
Ne vorbullen e kohes se venitur
Shpirti im komplet transformuar
Here i ngopur ,here i uritur
Sa i lumtur,po aq i lenduar
Ne kaosin e botes se trazuar
Shpirti im nje plage e pa thare
Kerkon per ilac te bekuar
Si bleta qe mbledhen nektare
PERSE?????????????
Mbrekullia u zhduk ,iku bashke me eren,
shkoi atje larg ,ku nuk kapet dot.
U fshi bukuria,lulja humbi pranveren,
ne vend te aromes,percjellen lot.
U mbulua qielli me re te zeza,
e festat vijne ,te hidhura,te vajshme,
U humb stolia,bosh tryeza........
rreth saj ngrysur, krijesa te pafajshme
dhimbja deperton shpirtin tim,
nga gjoksi del me zjarr ofshame..
Denuar padrejtesisht,i pashpetim,
ca sy drejt qiellit ,te kerkojne prane.
Ca lutje te bera me kot kuturu...
drejtohen per ty diku ...atje...
perse ?perse? perse keshtu....
pergjigje s'ka asnje "perse"
DERI SA TE GJEJME QIELLIN TONE....
Deri sa te gjejme qiellin tone
Lerme te shkrihem ne trupin tend
Puthjet jo te mos ndalojne
Dashuri platonike vend e pa vend
Deri sa te gjejme qiellin tone
Lerme te digjem ne zjarrin prush
Aty te mbetem pergjithmone
Mos te me gjeje me askush
Deri sa te gjejme qiellin tone
Si engjej te ngjitemi ne parajse
Zeri i shpirtit pastaj te ushtojne
O zot sa fort qenkemi dashte...
E une te therras pastaj me jehone
EJA E DASHUR NE QIELLIN TONE
PO VYSHKET LULJA .....
Po vyshket lulja per dite o mjeran
Dalengadale po i humbet aroma
Po thahet e dheu me nuk e mban
Cka na i freskon me' zemrat tona?!
Po vyshket e sporet po ja merr era
Larg po i con ,larg ne mergim
Po mbetet vendi vec shkurre, ferra
Tek- tuk ndonje bime e pa prodhim
Po vyshket lulja ,krejt po vyshket
Po thahet e shkreta lulebore
Porsi hekuri qe vec se ndryshket
E mbushet vendi vec me skorie
Po mendo njehere o njeriu i zotit
Ujite lulen..... e nxirre ne drite
Mos e vadit me kokrren e lotit
Nga loti merr vec helm,vec kripe........
SONTE....
Sonte do te te enderroj
Ashtu hyjnore sic te kam ne mendje
Cdo pjese tenden te shijoj
Me epsh,me pathos e me endje
Sonte do jem nje me ty
Nje trup i vetem i persosur
Aspak mos te mbyllim sy
Nata jo ..mos te kete te sosur
Sonte shume e dua terrin
As hene ,as yll te mos ndricoi
Merre parajsen ,jepma ferrin
Vec se kjo nate te mos mbaroi
Eh...e kush nuk do deshironte...
Nje nate te tille si nata sonte.....