ALBA DUVA
HENES
Mos me prit zgjuar; Hene
Sonte kam shkuar
ne te pertejmen jete
Aty ku isha me pare
Aty ku fle dhimbja, brenda gurit
E prej tij del uje i zi
Mos me prit zgjuar; Hene
Nje krah e kam prere
Per te mos shkruar me
As edhe nje germe qe flet me ze
Mos me prit zgjuar; Hene
Nje kembe e gjymtova
Per te mos rendur me, pas
Ne rrugen e lodhshme te shpreses
Mos me prit zgjuar;Hene
Nje sy e verbova,
te te shoh turbullt
Ashtu si ne naten pa ty
Mos me prit zgjuar; Hene
Ndoshta do te vuaj me pak!
DITE...
Dite qe duken si vite.
Ne intensitetin e çasteve qe sjellin
Ne kete kohe ku veç natyra qesh
Dite qe duken si dekada
Ne rendesine e vendimeve qe duhen mare
Ne kete vorbull idesh
Ku vetem pse-te
Ia dalin te rezistojne
E prape pergjigjen nuk e gjejne.
Dite qe duken si ore
Per vet faktin qe po ikin kaq shpejt
Me shpejtesine e te parendesishmes
Sa nje jete e shkuar dem
Ne kete realitet qe edhe Dielli
e zbeh shkelqimin e vet.
Po une do ta ndal Kohen
E do te vendos Oren time
Per sekonda do te vendos
Te qeshurat e dlira te vajzave
Per minuta do te vendos deshirat e tyre
Qe i kam kaq te shtrejta
Te keto dite do te mbjell
gjithe te ardhmen e tyre
Me nje grusht dashuri..
E do ti ujis me lotet e gezimit tim
Dite qe duken si vite por ne fakt jane veç çaste me dritehije....
KRISMA TE NJE RREKJE KOHE..
Krisma ca çaste te kohes
Te rendesishme
Themelet e nje force te mbinatyrshme
Dyshimet, hamendjet
Krisin ca impulse te çuditshme
Ne te paimagjinueshmen
Tjetersojme gjithe perfytyrimet
Tkurrim, lengojme gjate
Ne rrekje te pafrytshme.
Kris lenda qe perben mendimet
Perrallis ne perfytyrime te paqena
Te pashpjegueshme
Qe te çojne larg ne te padeshirueshmen
Kris pasqyra qe shet qenien e brendshme
Duke e transformuar krejtesisht lutjen
Mbi te perkohshmen ka shkruar
Veç iza te zeza ndarese
Qe fatojne edhe te perjetshmen
Kris e ardhmja me nje te ndalur te frymes
Me nje grusht te rende mbi enderr
Nga e bardhe
Kthehet ne te vdekur te perjetshme
Krisim ca triumfe te trilluara
Vetem me nje heshtje
E per te mos i krisur te gjitha duhet
Vetem pak endje e embel....
VEND I MYKUR.....
Vend i mykur me njerez kaq vitale..
Por veten veshin me grimca smogu qytetar.
E dembelosin shpirtin me ca vese.
Kafenete plot e perplot
Ai cope Liqen I vetmi ngushellim prej verteti
...................................................................
Trotuare te mbushur me njerez te lodhur
Prej smogut
Eshte krijuar nje gjendje lageshtie e natyrshme
Qe sa vjen e ndihet me shume.
E jo prej te bekuares natyre
Por prej lodhjes tone.
E thithim me ajrin e shpreses cdo dite
Kete myk….te piste.
E ia del ta helmoje mire ne brendesi
Edhe ate pak drite qe na ka mbet ne shpirt.
Mos me prit zgjuar; Hene
Sonte kam shkuar
ne te pertejmen jete
Aty ku isha me pare
Aty ku fle dhimbja, brenda gurit
E prej tij del uje i zi
Mos me prit zgjuar; Hene
Nje krah e kam prere
Per te mos shkruar me
As edhe nje germe qe flet me ze
Mos me prit zgjuar; Hene
Nje kembe e gjymtova
Per te mos rendur me, pas
Ne rrugen e lodhshme te shpreses
Mos me prit zgjuar;Hene
Nje sy e verbova,
te te shoh turbullt
Ashtu si ne naten pa ty
Mos me prit zgjuar; Hene
Ndoshta do te vuaj me pak!
DITE...
Dite qe duken si vite.
Ne intensitetin e çasteve qe sjellin
Ne kete kohe ku veç natyra qesh
Dite qe duken si dekada
Ne rendesine e vendimeve qe duhen mare
Ne kete vorbull idesh
Ku vetem pse-te
Ia dalin te rezistojne
E prape pergjigjen nuk e gjejne.
Dite qe duken si ore
Per vet faktin qe po ikin kaq shpejt
Me shpejtesine e te parendesishmes
Sa nje jete e shkuar dem
Ne kete realitet qe edhe Dielli
e zbeh shkelqimin e vet.
Po une do ta ndal Kohen
E do te vendos Oren time
Per sekonda do te vendos
Te qeshurat e dlira te vajzave
Per minuta do te vendos deshirat e tyre
Qe i kam kaq te shtrejta
Te keto dite do te mbjell
gjithe te ardhmen e tyre
Me nje grusht dashuri..
E do ti ujis me lotet e gezimit tim
Dite qe duken si vite por ne fakt jane veç çaste me dritehije....
KRISMA TE NJE RREKJE KOHE..
Krisma ca çaste te kohes
Te rendesishme
Themelet e nje force te mbinatyrshme
Dyshimet, hamendjet
Krisin ca impulse te çuditshme
Ne te paimagjinueshmen
Tjetersojme gjithe perfytyrimet
Tkurrim, lengojme gjate
Ne rrekje te pafrytshme.
Kris lenda qe perben mendimet
Perrallis ne perfytyrime te paqena
Te pashpjegueshme
Qe te çojne larg ne te padeshirueshmen
Kris pasqyra qe shet qenien e brendshme
Duke e transformuar krejtesisht lutjen
Mbi te perkohshmen ka shkruar
Veç iza te zeza ndarese
Qe fatojne edhe te perjetshmen
Kris e ardhmja me nje te ndalur te frymes
Me nje grusht te rende mbi enderr
Nga e bardhe
Kthehet ne te vdekur te perjetshme
Krisim ca triumfe te trilluara
Vetem me nje heshtje
E per te mos i krisur te gjitha duhet
Vetem pak endje e embel....
VEND I MYKUR.....
Vend i mykur me njerez kaq vitale..
Por veten veshin me grimca smogu qytetar.
E dembelosin shpirtin me ca vese.
Kafenete plot e perplot
Ai cope Liqen I vetmi ngushellim prej verteti
...................................................................
Trotuare te mbushur me njerez te lodhur
Prej smogut
Eshte krijuar nje gjendje lageshtie e natyrshme
Qe sa vjen e ndihet me shume.
E jo prej te bekuares natyre
Por prej lodhjes tone.
E thithim me ajrin e shpreses cdo dite
Kete myk….te piste.
E ia del ta helmoje mire ne brendesi
Edhe ate pak drite qe na ka mbet ne shpirt.